Derfor har matlaging ikke vært min “greie”
Matlaging var som en jobb.
Jeg var redd for at resultatet skulle bli dårlig og følte jeg “MÅTTE" følge oppskrifter slavisk for å være safe.
Men det var et ork å lese lange fremgangsmåter og handle inn 10 nye ingredienser bare for den ene oppskriften.
Matlaging var ikke min “greie”, derfor gadd jeg heller ikke sette meg inn i det.
Jeg endte opp med å spise bare for å spise, men det var ikke det jeg ville heller. For jeg elsker å spise god mat, bare at jeg er veldig lat av meg.
Derfor begynte jeg å lage mat på MIN måte. At jeg tok det jeg hadde og så hva det ble ut av det.
Det var frihet, det.
Men jeg skulle ikke bare “hoppe ut i det” uten en oppskrift, for da ble det flere bom enn blink. Da turte jeg ikke lenger å ta sjansen på hva som ville bli godt sammen.
Derfor prøvde jeg å søke “hvordan lage mat uten oppskrift?” for sånn…gud vet, 10 år tilbake, men jeg fant ingen som snakket om det da. Så jeg begynte å ta babysteps og gjøre ingrediens-BYTTER for å tøye på oppskriftene, for å se hvordan det går.
Jeg prøvde å lære hvilke ingredienser som var viktig og ikke viktig i en oppskrift. Etterhvert fikk jeg litt mer peiling på hva jeg holdt på med.
Og nå kan jeg slippe meg løs på kjøkkenet og freestyle - så det er ingenting som er “feil” lenger.
Så for meg har alltid matlaging vært GØRR kjedelig hvis jeg må følge en oppskrift.
Men når jeg kan åpne opp kjøleskapet og bare ta “det, det, det og det” - også sette sammen middagen, blir det mer som en LEK.
For matlaginger er gøy når:
Du vet hva du skal lage til middag og har mange ideer
Du utfordrer deg selv til å lage noe nytt og du får det til
Du dropper å handle før middag og får mer ro på kjøkkenet
Du bare setter sammen noe til middag og maten faller i smak
Du gjør en vri og maten smaker bedre enn original-oppskriften
Matglede.
Blir maten ensporet fordi du er redd for å prøve noe nytt?
Det er kjipt når man har lagt sjela i maten og det ikke faller i smak.
Det er fordi matlaging handler om matPREFERANSE.
Så fortsett med å lage det du vet går unna.
Og for å få mer variasjon bør du starte med å gjøre ingrediens-BYTTER. Da BYTTER du to “like” ingredienser om hverandre. f.eks en grønnsak med en grønnsak, kjøtt med kjøtt.
For maten blir sjeldent dårlig om du bruker ingredienser du liker.
Det som kommer til å gjøre deg usikker, er når en stemme inni deg sier:
❌ Men blir dette godt da?
❌ Er DET en ting?
❌ Blir det riktig å gjøre sånn?
❌ Nei, det virka rart....
Det er når den tvilen sniker seg inn rundt hjørnet, at du stopper deg selv. Det er sånn du går på autopilot og bruker de samme oppskriftene hele tiden. Du prøver å gå "safe" - men det er også sånn du går lei av maten.
Så når du er redd for å ødelegge maten, så vit dette:
Å gjøre det som ikke står i oppskriftene er skummelt til å starte med.
Og å BYTTE to “like” ingredienser virker litt for lett til å være sant. For det du egentlig gjør når du BYTTER er at du tar hensyn og opprettholder samme farge, konsistens eller egenskap i retten. Det spørs hva slags funksjon den ingrediensen hadde i den retten du tenker å lage. Og hvis du ikke vet hva den ingrediensen bidrar med i retten og hvorfor den er så viktig, så er det enkleste å BYTTE - for da trenger du ikke å være redd for å ødelegge maten siden du ikke gjør drastiske endringer med oppskriften.
Du kommer uansett aldri til å BYTTE noe du ikke tror vil passe.
Men når BYTTER, får du ny vri på oppskriftene du lager og maten vil aldri bli den samme.
Hvis du vil gå ekstra safe, kan du starte rolig med gjøre små BYTTER på deler av retten, så om du ikke liker det, så har du fortsatt den vanlige versjonen du er vant med å spise.
Slipp deg løs på kjøkkenet med L.E.K.-metoden
Å lage mat uten oppskrift handler om å lære oppskriften på hvordan lage oppskrifter.
Jeg har samlet alle mine erfaringer, de praktiske stegene og det jeg måtte lære, i det jeg kaller for LEK-metoden.
L.E.K.-metoden står for:
- Langsiktig planlegging
- Enkel sammensetning
- Kreativ matlaging
"𝐋", for Langsiktig planlegging, fordi du trenger nok ingredienser hjemme som rekker til hele uka og som kan gå til mange retter. Og samtidig sørge for å ha en handleliste som gir variasjon. Når du har nok mat og variert utvalg hjemme, står du fritt til å spise det du føler for den dagen.
"𝐄", for Enkel sammensetning, fordi du bør vite hvilke ingredienser som passer sammen. Og samtidig ha en viss anelse om hvordan du skal tenke og gå frem når du setter sammen middagen, så det ikke blir så rare kombinasjoner eller føle at det “mangler noe” i maten.
"𝐊", for Kreativ matlaging, fordi du bør vite hva som kan gjøres for å få variasjon i maten med det du har kjøpt inn. Og samtidig sørge for at du ikke går på automatikk og lager de samme rettene hele tiden. Det er sånn du får smakt på nye smaker du ellers ikke ville gjort.
L.E.K.-metoden er en langsiktig strategi, for med tiden har jeg merket at jeg kan slippe meg mer løs.
Mer frihet på kjøkkenetå du kan lage mat på DIN måte.
Tar du utfordringen?
Kontakt meg.
ER DET virkelig enklere å følge oppskrifter?
Hvis oppskrifter var en god løsning ville det ikke vært så vanskelig å bruke opp maten og få mer variasjon i maten. Det er jo derfor matkasser har blitt en “ting”?. 🤷♀️
Jeg har også tenkt å starte med matkasser, men hva skjer den dagen jeg slutter å abonnere?
Derfor følger vi oppskrifter
Vi mennesker er flokkdyr. Vi følger strømmen.
Til et visst punkt bør du frigjøre deg fra oppskrifter, og gå over til det som kalles for Freestyle matlaging.
Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, ut i fra det du har tilgjengelig.
Etterhvert blir matlaging ikke lenger som en jobb, men mer som en LEK.
For når du følger oppskrifter kommer det med en rekke ulemper som gjør det enda vanskeligere for deg:
Følger du nye oppskrifter får du mer variasjon, MEN så får du mange nye ingredienser du ikke vet hva du skal gjøre med. NÅR du freestyler kjøper du inn en og en ny ingrediens av gangen og varierer på hvordan du kombinerer ingrediensen med det du har hjemme.
Følger du oppskrifter er det større sannsynlighet for at maten vil falle i smak MEN da blir du å lage det samme om og om igjen. NÅR du freestyler gjør du små vri med retten hver eneste gang, og da vet du også hva som funker og ikke funker til neste gang.
Følger du oppskrifter vet du nøyaktig hva og hvor mye du skal handle, MEN hvis du ikke får med deg alle ingrediensene må du ta enda en tur til butikken. NÅR du freestyler handler du bare etter ingrediens-kategorier, så du har litt av “alt” og kan sette sammen middagen med det du har.
Følger du oppskrifter får du brukt opp restematen, MEN du ender opp med å handle inn mer enn du får brukt opp. NÅR du freestyler tilbereder du ingrediensene separert og setter sammen akkurat det du skal ha, og resten kan du bruke i en ny rett dagen etter.
Følger du oppskrifter får du smak i maten, MEN så må du måle hver minste ting, hvis ikke blir maten smakløs. NÅR du freestyler lærer du å lage forskjellige sauser, dressinger og marinader, for da kan du spise det med nesten hva som helst.
Følger du oppskrifter blir du god til å lage den samme retten, MEN du skal ikke bli en mesterkokk du? NÅR du freestyler blir du mer kreativ med maten. Hverdagsmat.
Vi TROR det er enklere med oppskrifter og ukemeny. MEN er det virkelig det?
Oppskrifter er bra, men bare til en viss grad.
Derfor gikk jeg fra slavisk til freestyle matlaging
Før fulgte jeg oppskrifter slavisk, fordi jeg var redd for å ødelegge maten.
Jeg trodde jeg måtte ha alle 10 ingrediensene - hvis ikke lot jeg være å bruke oppskriften
Matlaging ble som en jobb. Først må du finne noe som frister, så se om det går fort å lage..også sjekke om du har alt osv osv
Jeg kunne bli så flink med å planlegge ukemeny som jeg bare ville, men det er som en heksekunst å spå hvor mye rester som blir igjen. Da skjønte jeg at jeg ikke ville komme noen vei om jeg fortsatte som jeg gjorde. Hvorfor skal jeg jobbe så hardt for å følge oppskrifter når restematen krever at jeg klarer å lage mat uten oppskrifter uansett..?
Jeg bestemte meg for å frigjøre meg fra oppskrifter, selv om jeg var avhengig av det. Og selv om oppskriftene ofte ga bedre resultat enn det jeg fikk til. Det var veldig rart å prøve å gå bort fra oppskrifter som var trygt og begynne å gjøre det som ikke står i oppskriftene. Men det var eneste måten for meg å bruke opp det jeg hadde før jeg kjøpte inn nytt, og ta hensyn til hvordan JEG ønsker å ha det.
Jeg innså jeg ikke var en planlegger, men en Kjøkkenrebell.
En Kjøkkenrebell som:
- vil slappe av på søndag i stedet for å stresse med å planlegge ukemeny
- er for lat til dra til butikken bare fordi jeg mangler ingredienser
- ikke orker å være så innmari nøye med å måle opp hver minste ingrediens
- vil spise akkurat det jeg føler for DEN dagen
Da begynte jeg å tenke..
Hvordan kan matbloggere gi ut flere kokebøker mens jeg gikk lei av maten og ikke visste hva jeg skulle ha til middag?
Hva gjør vi annerledes?
Den eneste forskjellen jeg kom på var at de lager oppskrifter, mens jeg følger oppskrifter.
Siden da har jeg dritet litt i å lage ukesmeny og det de sier de gjør og heller gjort mer av det de gjør som de ikke sier.
Nemlig å lage mat uten oppskrift - å gå fra slavisk til freestyle matlaging.
Siden når har "hva skal vi ha til middag?" blitt det evige spørsmålet? 🤷♀️
Hvis det ikke har funka etter så mange år, er det på tide å stille andre spørsmål.
For hvorfor er det sånn at du går lei av den samme maten hver uke og ikke vet hva du skal lage til middag mens MATBLOGGERE gir ut kokebøker? ikke 1 men 3 eller 5 stk 🤷♀️🤷♀️
Vi handler jo for det meste i dagligvarebutikker og asiatiske butikker - og vi har tilgang til omtrent de samme ingrediensene.
ENESTE forskjellen ER AT
Og det er ikke noe feil med å følge oppskrifter, for vi har blitt opplært til det.
Vi mennesker er flokkdyr, vi følger strømmen.
Oppskrifter har blitt spikret i beinmargen våres, og det er ikke rart.
Vi har blitt opplært til å følge oppskrifter slavisk helt siden barneskolen, hvis ikke fikk vi dårlig karakterer.
Og dette har vi tatt med videre inn voksenlivet
Det er ingen som tvinger deg.
Men du føler en trang til å følge oppskrifter, fordi du er redd for at resultatet blir dårlig - for det smaker ikke noe hvis du ikke følger oppskriften.
Forskjellen mellom før og nå er at matlaging ikke bare er å følge en oppskrift.
men ….
planlegging
handle
restemat som blir glemt helt bakerst i kjøleskapet
ingredienser til overs som du ikke vet hva du skal gjøre med.
også prøver vi å få variasjon i maten og kreativitet i matlagingen
Det er så mye.
Men uansett hvor mye du planlegger, så får du bare til å planlegge hva du handler, hva du lager og hva du spiser.
For du vil aldri vite hvor mye rester du sitter igjen med.
Det som skjer da er at noen kommer og sier «har du rester av dette?, bruk denne oppskriften!»
og for å bruke DENNE oppskriften så må du mest sannsynlig dra å handle igjen…..
Da har du kommet like langt.
En annen måte du kan gjøre dette, er det som kalles for freestyle matlaging.
Freestyle matlaging. Det er evnen til å tilpasse oppskrifter ut ifra hva du har hjemme.
Og det er ikke mange som får til.
For når vi følger oppskrifter lærer vi bare HVORDAN vi får til å lage den samme maten, ikke HVORFOR de gjør som de gjør. Det er derfor du kan åpne opp kjøleskapet og bare stå der og stirre, for du vet ikke hvordan du skal tenke og gå frem. Du føler trang til å følge oppskrifter fordi du ikke vet hvor du skal starte. Også går det i en evig loop.
Freestyle matlaging. Hørt om det før?
Har du noen gang lurt på hvordan noen bare klarer å åpne kjøleskapet, og ta “det, det det og det” - også bare sette sammen noe på sparket? Det er det som kalles for Freestyle matlaging eller intuitiv matlaging om du vil. Da lager du mat på slump og tilsetter litt ettersom hva du føler for.
Hva er Freestyle matlaging?
Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, utifra det du har tilgjengelig,
Freestyle matlaging er ikke noe som erstatter oppskrifter, men som et supplement til oppskrifter fordi du må lære deg reglene før du kan bryte det effektivt.
At du tørr å BYTTE ingredienser du ikke har i huset med noe du har tilgjengelig og tilsette ingredienser og smaker du tenker passer sammen. Den høyeste grad for freestyle matlaging er når du dekonstruerer en ingrediens, altså bruker en ingrediens til noe annet enn det den er tenkt til.
Hvis du er en Kjøkkenrebell som liker å lage mat på DIN måte så er din matlagingsmetode Freestyle matlaging. Du vil like å bare åpne opp kjøleskapet og ta “det, det, det og det” også sette sammen middagen, og etterhvert synes at det er lettere å lage mat uten oppskrift. Du kan lese mer om hvordan jeg gikk fra slavisk til freestyle matlaging nederst på siden.
Er Freestyle matlaging for de som ikke er kreative?
Ja. jeg mener det.
Men er det for deg? Det handler bare om at du er villig og tør å være fleksibel på kjøkkenet. Dette igjen, har mye med hvordan du opplever overgangen fra slavisk til freestyle matlaging. For hvis du bare slår sammen helt tilfeldig ingredienser og krysser fingrene for at middagen blir bra, kommer du til å bli skuffet. Og vips har du fått bekreftet hva du først trodde var sant, så du går tilbake til den gamle vanen, de gamle oppskriftene og rutinene.
Freestyle matlaging er vanlig matlagings-metode som få snakker om
Matlaging uten oppskrift er enklere enn du tror - bare at få snakker om det. For det må jo være mulig å lage mat uten oppskrift eller lage nye oppskrifter, når det finnes så mange varianter av en tomatsuppe? Noen er med vin, andre appelsin og eplejuice - når tomatsuppe i utgangspunkt bare er tomater og væske. Vann har bare blitt BYTTET ut med mer fancy ingredienser. Det betyr Freestyle matlaging er en vanlig matlaging-metode som få snakker om bare og derfor kan det virke nytt og ukjent.
Eksempel
På bildet under er hovedingrediensen kokosmelk og fyllet.
Men det kunne for all del vært nuddelsuppe eller gryterett med ris ved siden av. Putter du i karri kan det bli karrigryte. Putter du i red curry paste kan det bli thai nuddelsuppe.
Eller dette?
Begge retter består av de samme ingrediensene (ris, karripulver, gulrot og kylling). Bare lagd på forskjellig måter.
Slik gjør du ingrediens-BYTTER.
Tenk at vi kaster masse mat fordi det ikke finnes oppskrift på akkurat det du har hjemme
Nei, jeg prøver ikke å vise pekefingeren.
45,2 kg mat per pers per år går rett i søpla, fordi vi har blitt opplært til å følge oppskrifter slavisk helt siden barneskolen.
Jeg tror vi har mer godt enn vondt av å løsrive oss fra oppskrifter. Hva tror du?