Derfor har matlaging ikke vært min “greie”

Matlaging var som en jobb. 

Jeg var redd for at resultatet skulle bli dårlig og følte jeg “MÅTTE" følge oppskrifter slavisk for å være safe. 

Men det var et ork å lese lange fremgangsmåter og handle inn 10 nye ingredienser bare for den ene oppskriften. 

Matlaging var ikke min “greie”, derfor gadd jeg heller ikke sette meg inn i det. 

Jeg endte opp med å spise bare for å spise, men det var ikke det jeg ville heller. For jeg elsker å spise god mat, bare at jeg er veldig lat av meg. 

Derfor begynte jeg å lage mat på MIN måte. At jeg tok det jeg hadde og så hva det ble ut av det. 

Det var frihet, det.

Men jeg skulle ikke bare “hoppe ut i det” uten en oppskrift, for da ble det flere bom enn blink. Da turte jeg ikke lenger å ta sjansen på hva som ville bli godt sammen. 

Derfor prøvde jeg å søke “hvordan lage mat uten oppskrift?” for sånn…gud vet, 10 år tilbake, men jeg fant ingen som snakket om det da. Så jeg begynte å ta babysteps og gjøre ingrediens-BYTTER for å tøye på oppskriftene, for å se hvordan det går. 

Jeg prøvde å lære hvilke ingredienser som var viktig og ikke viktig i en oppskrift. Etterhvert fikk jeg litt mer peiling på hva jeg holdt på med. 

Og nå kan jeg slippe meg løs på kjøkkenet og freestyle - så det er ingenting som er “feil” lenger. 

Så for meg har alltid matlaging vært GØRR kjedelig hvis jeg må følge en oppskrift. 

Men når jeg bare kan åpne opp kjøleskapet og ta “det, det, det og det” - også sette sammen middagen, blir det mer som en LEK. 

Matglede. 

Matlei? Da hjelper det veldig lite med en middagsplan

Du må komme deg ut av den vante hverdagen.

Jeg TRODDE jeg trengte flere ideer, fordi jeg hadde liten idebank. 

Så jeg tok kontroll og gjorde drastiske endringer.

Men det er når du prøver for hardt, at du overkompliserer ting. 

Veldig mange velger å spise variert ved å veksle mellom oppskrifter og prøve å starte med en ny middagsoppskrift en gang i uka (2), i stedet for å ta utgangspunkt i retter du allerede lager og gjøre små ingrediens-BYTTER (1)

I stedet for å lage noe nytt en gang i skuddåret bør du gjøre noe du klarer å holde over tid. 

Start med ta utgangspunkt i enkle oppskrifter og tilsett andre ingredienser etterhvert. 

La oss si du har en tomatsuppe du pleier å lage, som består av væske, hakkede tomater og løk. Etterhvert kan du ta denne retten et hakk videre med: gulrot, søtpotet, fløte, ost, karripulver, eplejuice, sweet chilisaus eller chorizo topping. Skjønner?

I stedet for å lære deg alle disse oppskriftene hvor du i tillegg trenger vin, riseddik og mange andre ingredienser - er det lettere for deg om du tar utgangspunkt i det du har hjemme. Da vil tomatsuppen automatisk variere seg fra gang til gang, bare du passer på å gjøre BYTTER. 

Den enkleste måten å finne noe godt og spennende å spise er å ta utgangspunkt i din matPREFERANSE og gjøre ingrediens-BYTTER. 

F.eks da jeg ville ha Sweet Chili Chicken Wrap fra Burgerking. Jeg hadde alle ingrediensene, bortsett fra den friterte kyllingfileen. Da kom jeg på “HEY, jeg kan jo bytte kyllingfileen med fiskepinner”. 

..men, blir dette godt da?, tenkte jeg.

For på den tiden var fiskepinner i wrap ikke en “ting”. Det fantes ingen oppskrifter på det. Men begge er fritert, bare at dette var med fisk - og jeg liker jo fiskepinner. Så det kan ikke være dårlig, tenkte jeg.

Da fikk jeg komplement for å være kreativ, når jeg ikke engang følte meg kreativ.

For det er når du BYTTER at du får nye ideer du ellers ikke ville gjort. 

BYTT, BYTT, BYTT. 

Derfor er det vanskelig å få variasjon i maten og kreativitet i matlagingen

Barn leker. Ikke vi. 

Hvis det står i oppskriften så følger vi det. Vi er ikke flink til å finne på noe annet vi kan bruke i stedet. Derfor går det mye av det samme. 

Så hvordan skal du få den variasjonen, når du ikke er kreativ? 

Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er. 

Det er en grunn hvorfor matbloggere kan gi ut flere kokebøker, mens vi spiser mye av det samme. 

For de LAGER oppskrifter, mens vi FØLGER oppskrifter. 

I stedet for å pugge ideer som “pinnekjøtt på 10 måter” eller “10 oppskrifter med pinnekjøtt”

Hvorfor ikke lære hvordan du lager en glaze og tilberedning av ulike type kjøtt og fisk i stedet? Kan du INGRREDIENS + SMAK så kan du mikse og trikse som du vil. Da kan du spise nesten hva som helst og bare variere med forskjellige sauser, dipper, glazer, marinader og dressinger.

For hva er egentlig kreativitet?.. 

Fleksibilitet gir variasjon i hverdagsmaten. 

Derfor må vi gå fra slavisk til Freestyle matlaging. 

Bli en skikkelig Kjøkkenrebell og lage mat på DIN måte. 

Leke litt mer. 

Derfor får du mange interessante kombinasjoner

Når du bare tar det du finner i kjøleskapet og lager en slags “resterett” - blir det ofte sært. 

Problemet er ikke at du blander “masse rart” 

Men fordi du kombinerer to eller flere karbohydrater, grønnsaker eller proteiner som ikke passer med hverandre.

Det er f.eks flere som har prøvd å slå sammen kjøtt og fisk og tenkt at “dette skal jeg aldri gjøre igjen”. 

I stedet for å “bare gjøre noe”, bør du ha en viss anelse om hvilke ingredienser som passer sammen. 

Og letteste måten er å lage en vri på oppskrifter vi i utgangspunkt tenker å lage.

For når du legger til og trekker fra ingredienser, skjønner du mer hvordan det påvirker retten. Og du får preferanse som du kan bygge videre på. 

Første steget er å tilberede ingrediensene separert/hver for seg. Så når du har rester, har du rester av ferdig tilberedte ingredienser du kan putte oppi maten, der du føler passer best. 

Da kan du eksperimentere litt hver dag, i stedet for å ha en kjip restemiddag mot slutten av uka. 

Det er sånn du får brukt opp maten samtidig som du får prøvd noe nytt. 

Blir maten ensporet fordi du er redd for å prøve noe nytt?

Det er kjipt når man har lagt sjela i maten og det ikke faller i smak. 

Det er fordi matlaging handler om matPREFERANSE. 

Så fortsett med å lage det du vet går unna. 

Og for å få mer variasjon bør du starte med å gjøre ingrediens-BYTTER. Da BYTTER du to “like” ingredienser om hverandre. f.eks en grønnsak med en grønnsak, kjøtt med kjøtt. ⁣⁣

For maten blir sjeldent dårlig om du bruker ingredienser du liker. ⁣

Det som kommer til å gjøre deg usikker, er når en stemme inni deg sier: ⁣⁣⁣

⁣⁣❌ ⁣Men blir dette godt da?⁣⁣⁣⁣⁣⁣

❌ Er DET en ting? ⁣⁣⁣

❌ Blir det riktig å gjøre sånn? ⁣⁣⁣

❌ Nei, det virka rart....⁣⁣⁣

Det er når den tvilen sniker seg inn rundt hjørnet, at du stopper deg selv. Det er sånn du går på autopilot og bruker de samme oppskriftene hele tiden. Du prøver å gå "safe" - men det er også sånn du går lei av maten. ⁣⁣⁣

Så når du er redd for å ødelegge maten, så vit dette: ⁣⁣

Å gjøre det som ikke står i oppskriftene er skummelt til å starte med. ⁣⁣

Og å BYTTE to “like” ingredienser virker litt for lett til å være sant. For det du egentlig gjør når du BYTTER er at du tar hensyn og opprettholder samme farge, konsistens eller egenskap i retten. Det spørs hva slags funksjon den ingrediensen hadde i den retten du tenker å lage. Og hvis du ikke vet hva den ingrediensen bidrar med i retten og hvorfor den er så viktig, så er det enkleste å BYTTE - for da trenger du ikke å være redd for å ødelegge maten siden du ikke gjør drastiske endringer med oppskriften.⁣⁣⁣⁣

Du kommer uansett aldri til å BYTTE noe du ikke tror vil passe. ⁣⁣

Men når BYTTER, får du ny vri på oppskriftene du lager og maten vil aldri bli den samme. ⁣⁣

Hvis du vil gå ekstra safe, kan du starte rolig med gjøre små BYTTER på deler av retten, så om du ikke liker det, så har du fortsatt den vanlige versjonen du er vant med å spise. 

Slik setter du sammen en “resterett”, selv når kreativiteten ikke er på topp

Det hjelper ikke med resteapper og ChatGPT.

For det vil aldri finnes oppskrifter på AKKURAT det du har hjemme.

Så tenk heller på mat som klær  👚👖

For å få et antrekk må jeg kombinere plaggene. Hvert fall en eller annen overdel, underdel og undertøy. 

Sånn er det med restematen også. 

Du tar utgangspunkt i det du vil bruke opp, også fyller tallerkenen med de andre  ingrediens-kategoriene: kjøtt/fisk, grønnsaker og karbohydrat fyll (potet, pasta, ris osv). 

Uansett hva du velger, bør ingrediensene være med å skape en balanse i retten: 

• Metthet: så du holder deg mett i mer enn 1 time. → Ha nok proteiner og fett.  

• Farge: så det frister å spise. → Velg komplementære farger. 

• Smaken: så du ikke føler at det “mangler noe” i maten. → Balanser mellom grunnsmakene (søtt, salt, surt, bitter og unami)

Og for å gi maten et lite piff har jeg som regel en eller annen saus til. Sauser gjør det lettere å sette sammen middagen, så det blir en helhet i det. Det er litt sånn som å bruke accessorize til antrekket. 

Så når du tenker mat på den måten blir matlaging ikke så skummelt. Det er ikke noe som heter “riktig” eller “feil”. Akkurat som klær. 

Du må bare lage mat på DIN måte.

Slik setter du sammen middagen: 

1 Velg en hovedingrediens (rester) 

1a Bestem form på ingrediensen. Skal restematen skjæres, separeres eller gjøres noe med?

2 Bestem tilberedningsmetode og type rett. Det er sånn tradisjonell taco har blitt til tacopizza, tacosuppe og tacobaguett. Vurder om restematen skal brukes som topping, fyll eller base.

3 Finn ingredienser som passer til og gjør punkt 1a igjen. Vurder metthet og farge i retten. 

4 Hvor mye av tallerkenen som skal bestå av hver ingrediens?

5 Bestem hvilke smaker du vil ha og HVOR du vil tilsette smak i maten. Og skal det være i form av saus, dressing, dipp eller skal det tilsettes i maten? Restematen gir ekstra smak i maten fordi det allerede er tilberedt en gang fra før. Vurder saltmengden deretter.

6 Visualiser sluttresultatet og tenk gjennom fremgangsmåten. Kan du bruke noe annet fra kjøleskapet også, tror du? Vurder og eksperimenter. 

7 Sett i gang og HUSK å smake til maten underveis. 

Lykke til.

Slipp deg løs på kjøkkenet med L.E.K.-metoden

Å lage mat uten oppskrift handler om å lære oppskriften på hvordan lage oppskrifter.

Jeg har samlet alle mine erfaringer, de praktiske stegene og det jeg måtte lære, i det jeg kaller for LEK-metoden. 

L.E.K.-metoden står for:⁣⁣⁣⁣⁣

- Langsiktig planlegging ⁣⁣⁣⁣⁣

- Enkel sammensetning ⁣⁣⁣⁣⁣

- Kreativ matlaging ⁣⁣⁣⁣⁣

⁣⁣⁣

"𝐋", for Langsiktig planlegging, fordi du trenger nok ingredienser hjemme som rekker til hele uka og som kan gå til mange retter. Og samtidig sørge for å ha en handleliste som gir variasjon. ⁣⁣⁣⁣⁣Når du har nok mat og variert utvalg hjemme, står du fritt til å spise det du føler for den dagen. ⁣

"𝐄", for Enkel sammensetning, fordi du bør vite hvilke ingredienser som passer sammen. Og samtidig ha en viss anelse om hvordan du skal tenke og gå frem når du setter sammen middagen, så det ikke blir så rare kombinasjoner eller føle at det “mangler noe” i maten. ⁣⁣⁣⁣⁣

"𝐊", for Kreativ matlaging, fordi du bør vite hva som kan gjøres for å få variasjon i maten med det du har kjøpt inn. Og samtidig sørge for at du ikke går på automatikk og lager de samme rettene hele tiden. ⁣⁣⁣⁣⁣Det er sånn du får smakt på nye smaker du ellers ikke ville gjort. 

⁣⁣⁣⁣

L.E.K.-metoden er en langsiktig strategi, for med tiden har jeg merket at jeg kan slippe meg mer løs.

⁣⁣Mer frihet på kjøkkenetå du kan lage mat på DIN måte.


Tar du utfordringen? 

Kontakt meg. 

ER DET virkelig enklere å følge oppskrifter?

Hvis oppskrifter var en god løsning ville det ikke vært så vanskelig å bruke opp maten og få mer variasjon i maten. Det er jo derfor matkasser har blitt en “ting”?. 🤷‍♀️

Jeg har også tenkt å starte med matkasser, men hva skjer den dagen jeg slutter å abonnere? 

Derfor følger vi oppskrifter

Vi mennesker er flokkdyr. Vi følger strømmen.

Til et visst punkt bør du frigjøre deg fra oppskrifter, og gå over til det som kalles for Freestyle matlaging. 

Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, ut i fra det du har tilgjengelig. 

Etterhvert blir matlaging ikke lenger som en jobb, men mer som en LEK. 

For når du følger oppskrifter kommer det med en rekke ulemper som gjør det enda vanskeligere for deg: 

• Følger du nye oppskrifter får du mer variasjon, MEN så får du mange nye ingredienser du ikke vet hva du skal gjøre med. NÅR du freestyler kjøper du inn en og en ny ingrediens av gangen og varierer på hvordan du kombinerer ingrediensen med det du har hjemme. 

• Følger du oppskrifter er det større sannsynlighet for at maten vil falle i smak MEN da blir du å lage det samme om og om igjen. NÅR du freestyler gjør du små vri med retten hver eneste gang, og da vet du også hva som funker og ikke funker til neste gang. 
  

• Følger du oppskrifter vet du nøyaktig hva og hvor mye du skal handle, MEN hvis du ikke får med deg alle ingrediensene må du ta enda en tur til butikken. NÅR du freestyler handler du bare etter ingrediens-kategorier, så du har litt av “alt” og kan sette sammen middagen med det du har. 
  

• Følger du oppskrifter får du brukt opp restematen, MEN du ender opp med å handle inn mer enn du får brukt opp. NÅR du freestyler tilbereder du ingrediensene separert og setter sammen akkurat det du skal ha, og resten kan du bruke i en ny rett dagen etter. 

• Følger du oppskrifter får du smak i maten, MEN så må du måle hver minste ting, hvis ikke blir maten smakløs. NÅR du freestyler lærer du å lage forskjellige sauser, dressinger og marinader, for da kan du spise det med nesten hva som helst. 

• Følger du oppskrifter blir du god til å lage den samme retten, MEN du skal ikke bli en mesterkokk du? NÅR du freestyler blir du mer kreativ med maten. Hverdagsmat. 
  

Vi TROR det er enklere med oppskrifter og ukemeny. MEN er det virkelig det? 

Oppskrifter er bra, men bare til en viss grad.

Derfor gikk jeg fra slavisk til freestyle matlaging

Før fulgte jeg oppskrifter slavisk, fordi jeg var redd for å ødelegge maten⁣.

Jeg trodde jeg måtte ha alle 10 ingrediensene - hvis ikke lot jeg være å bruke oppskriften ⁣⁣⁣

Matlaging ble som en jobb. Først må du finne noe som frister, så se om det går fort å lage..også sjekke om du har alt osv osv ⁣⁣⁣

Jeg kunne bli så flink med å planlegge ukemeny som jeg bare ville, men det er som en heksekunst å spå hvor mye rester som blir igjen. Da skjønte jeg at jeg ikke ville komme noen vei om jeg fortsatte som jeg gjorde. Hvorfor skal jeg jobbe så hardt for å følge oppskrifter når restematen krever at jeg klarer å lage mat uten oppskrifter uansett..?⁣

Jeg bestemte meg for å frigjøre meg fra oppskrifter, selv om jeg var avhengig av det. Og selv om oppskriftene ofte ga bedre resultat enn det jeg fikk til. Det var veldig rart å prøve å gå bort fra oppskrifter som var trygt og begynne å gjøre det som ikke står i oppskriftene. Men det var eneste måten for meg å bruke opp det jeg hadde før jeg kjøpte inn nytt, og ta hensyn til hvordan JEG ønsker å ha det.⁣

Jeg innså jeg ikke var en planlegger, men en Kjøkkenrebell. ⁣

En Kjøkkenrebell som: ⁣

- vil slappe av på søndag i stedet for å stresse med å planlegge ukemeny ⁣

- er for lat til dra til butikken bare fordi jeg mangler ingredienser ⁣

- ikke orker å være så innmari nøye med å måle opp hver minste ingrediens ⁣

- vil spise akkurat det jeg føler for DEN dagen ⁣

Da begynte jeg å tenke..⁣

Hvordan kan matbloggere gi ut flere kokebøker mens jeg gikk lei av maten og ikke visste hva jeg skulle ha til middag? ⁣

Hva gjør vi annerledes?⁣

Den eneste forskjellen jeg kom på var at de lager oppskrifter, mens jeg følger oppskrifter.⁣

Siden da har jeg dritet litt i å lage ukesmeny og det de sier de gjør og heller gjort mer av det de gjør som de ikke sier. ⁣

Nemlig å lage mat uten oppskrift - å gå fra slavisk til freestyle matlaging.⁣

Siden når har "hva skal vi ha til middag?" blitt det evige spørsmålet? 🤷‍♀️

Hvis det ikke har funka etter så mange år, er det på tide å stille andre spørsmål. 

For hvorfor er det sånn at du går lei av den samme maten hver uke og ikke vet hva du skal lage til middag mens MATBLOGGERE gir ut kokebøker? ikke 1 men 3 eller 5 stk 🤷‍♀️🤷‍♀️

Vi handler jo for det meste i dagligvarebutikker og asiatiske butikker - og vi har tilgang til omtrent de samme ingrediensene.

ENESTE forskjellen ER AT 

Og det er ikke noe feil med å følge oppskrifter, for vi har blitt opplært til det.

Vi mennesker er flokkdyr, vi følger strømmen.

Oppskrifter har blitt spikret i beinmargen våres, og det er ikke rart.

Vi har blitt opplært til å følge oppskrifter slavisk helt siden barneskolen, hvis ikke fikk vi dårlig karakterer. 

Og dette har vi tatt med videre inn voksenlivet

Det er ingen som tvinger deg. 

Men du føler en trang til å følge oppskrifter, fordi du er redd for at resultatet blir dårlig - for det smaker ikke noe hvis du ikke følger oppskriften. 

Forskjellen mellom før og nå er at matlaging ikke bare er å følge en oppskrift. 

men ….

• planlegging

• handle

• restemat som blir glemt helt bakerst i kjøleskapet 

• ingredienser til overs som du ikke vet hva du skal gjøre med. 

• også prøver vi å få variasjon i maten og kreativitet i matlagingen

Det er så mye. 

Men uansett hvor mye du planlegger, så får du bare til å planlegge hva du handler, hva du lager og hva du spiser.

For du vil aldri vite hvor mye rester du sitter igjen med.

Det som skjer da er at noen kommer og sier «har du rester av dette?, bruk denne oppskriften!»

og for å bruke DENNE oppskriften så må du mest sannsynlig dra å handle igjen…..

Da har du kommet like langt.

En annen måte du kan gjøre dette, er det som kalles for freestyle matlaging.

Freestyle matlaging. Det er evnen til å tilpasse oppskrifter ut ifra hva du har hjemme. 

Og det er ikke mange som får til. 

For når vi følger oppskrifter lærer vi bare HVORDAN vi får til å lage den samme maten, ikke HVORFOR de gjør som de gjør. Det er derfor du kan åpne opp kjøleskapet og bare stå der og stirre, for du vet ikke hvordan du skal tenke og gå frem. Du føler trang til å følge oppskrifter fordi du ikke vet hvor du skal starte. Også går det i en evig loop. ⁣

Derfor tør du ikke å ta sjansen på hva som blir godt sammen

Det blir kaos oppi hodet når du prøver å blande masse forskjellig fra ulike retter.

For når du spiser mest etter oppskrift er det vanlig å tilberede alt i en kjele for å spare tid. Men har du rester da, blir det ekstra vanskelig å gjøre noe med det uten å spise det samme flere dager, fordi alle ingrediensene ligger blandet sammen. 

Men om du tilbereder ingrediensene hver for seg, har du ferdig tilberedte ingredienser i kjøleskapet du kan putte i maten de neste dagene. Du putter i der du føler det passer best. 

Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er. 

Vi holder bare fast på våre gamle mønster, fordi vi går i den vante hverdagen og gjør ting på autopilot. Vi utfordrer ikke de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Å teste våre grenser. 

Når du skal bruke restematen, kommer du over i en fase som kalles for creative discomfort. Her bør du stå i det og jobbe deg gjennom det. Når du synes noe høres rart ut, bør du prøve å se hvordan det kan “gå” - at DET kan bli godt. Det betyr ikke at du skal tvinge deg selv til å kombinere ingredienser du overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”. 

Det kan både være en handling eller endring av tankegang. 

Tenk at sushi er en ting? ris og majones, frukt med rå fisk og rogn. Høres rart ut, ikke sant? 

eller så kan du legge til, eller trekke fra ingredienser - til du føler det er noe du kunne spist. 

Gjør små endringer

Å bruke opp restematen handler ikke om å tørre å lage noe nytt og eksperimentere - å “bare” prøve deg frem. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være. 

Jeg lager det samme eller noe lignende som jeg gjorde i går, bare at jeg BYTTER ingrediensene jeg har gått tom for, med det jeg har tilgjengelig. 

Ellers BYTTER jeg ingrediensene jeg har til overs med noe annet jeg skulle ha brukt. 

For når jeg gjør små ingrediens-BYTTER og lager noe som “ligner”, blir det lettere å se hvordan ingrediensene kan passe sammen. 

En ny rett som ligner, kan neppe bli så dårlig, sant? 

Det er lettere å putte i ekstra ingredienser i en rett du føler kan passe, enn å slå sammen det du finner i kjøleskapet til en slags “resterett” - for da kan det bli mange interessante kombinasjoner.

Jeg føler at jeg har mer kontroll og er mindre redd, selv om jeg til tider også blir usikker. Men terskelen er så lav og fallhøyden er ikke så høy - at jeg prøver meg hver eneste gang.   

BYTT, BYTT, BYTT! 

Slik får du variasjon i maten

Jeg har også tenkt: “Kanskje jeg skal prøve å starte med en ny middagsoppskrift en gang i uka?” 

Men det er en enklere måte å gjøre det på. 

Det høres veldig teit ut, men 

jeg tenker på variasjon som noe helt annet enn det andre gjør og anbefaler.⁣⁣⁣

Jeg tenker på hva en rett består av, altså: ingredienser, smak, tekstur/konsistens, form på ingrediensene, utseende på retten og tilberedningsmetoden. Dette er felles for alle retter, så ved å BYTTE på en av disse faktorene så vil det oppleves som nytt. ⁣⁣

Etter jeg begynte å tenke sånn, så tok jeg meg tiden til å analysere oppskrifter for å forstå hvilke ingredienser som bidrar med hva og hva som virkelig er viktig for å kunne lage en lignende rett. ⁣⁣Og har du noen basisoppskrifter/grunnoppskrifter som du BYTTER på, kan du enkelt lage nye retter med omtrent de samme ingrediensene.⁣⁣⁣⁣

Jeg startet å få variasjon i maten ved å gjøre ingrediens-BYTTER og smaks-BYTTER, fordi det er det som gir mest variasjon for minst innsats. ⁣⁣Det er jo derfor det finnes så mange oppskrifter av en tomatsuppe. Du BYTTER hvilke ingredienser du bruker sammen. 

Få variasjon med ingrediens-BYTTER 

Når jeg leser en oppskrift så starter jeg alltid med å finne hovedingrediensene som er viktig for å lage en lignende rett. Og siden jeg vet at 99% av alle retter består av ingrediens-kategoriene: grønnsaker, proteiner og karbohydrater så finner jeg ingrediensene som hører til. Hvis ikke jeg har alle ingrediensene som står i oppskriften, så BYTTER jeg med noe som ligner innenfor samme kategori.

Å gjøre ingrediens-BYTTE betyr at du bytter to ingredienser om hverandre, innenfor samme kategori. Da får du lagd en ny vri på oppskriften samtidig som du kan være lat. ⁣⁣

Det er mye bedre å se på en oppskrift og tenke: “åh, jeg har alt..” enn å se oppskrifter med ingredienser du aldri har hørt om før.

Eksempel:

Under ser du en oppskrift fra Trines matblogg, og mest sannsynlig har du ikke alle ingrediensene. Om du hadde BYTTET nudlene, kjøttet og urtene ville det sett noe lignende som bilde nr 2 til høyre nedenfor.

Når du BYTTER to ingredienser som "ligner" på hverandre blir overgangen ikke så stor for deg og de du lager til. Da øker du også sjansen for at maten blir godtatt og fallhøyden blir ikke så høy 👌

• Når du vil forenkle rettene du lager 👉 BYTT med ingredienser du allerede er kjent med.

• Når du vil variere rettene du lager 👉 BYTT med ingredienser du vanligvis ikke bruker til den rettene 
  

Andre eksempler:

• Hvis du spiser salat av kinakål, mais, og agurk. Hva med å BYTTE agurken med noe annet du har hjemme? 

• Hvis du spiser spaghetti med posesaus og kjøttboller, hva med å bruke pølse, skivet karbonade ellernoe i stedet? 

• Hvis du spiser pølse i pølsebrød, hva med å bruke chilimajones, ost med ekstra krydder eller bare ketchup med pepper? 

• I stedet for å spise makaroni med pølse kan du spise makaroni med kjøttdeig eller spaghetti med chorizo.
  

Effekten av ingrediens-BYTTER

Her kan du se hvordan du kan lage forskjellige retter med omtrent de samme ingrediensene, ved å gjøre ingrediens-BYTTER.

Den “vanlige” måten å variere maten på. To ulike retter med helt forskjellige ingredienser.

Nybegynner. Du gjør en ingrediens-BYTTE, lite variasjon.

Viderekommende. Du gjør ingrediens-BYTTER med ulike ingredienser, sammenhengende over flere dager. Mest variasjon.

Hvis du liker effekten av å BYTTE, vil du mest sannsynlig like freestyle matlaging.

Freestyle matlaging. Hørt om det før?

Har du noen gang lurt på hvordan noen bare klarer å åpne kjøleskapet, og ta “det, det det og det” - også bare sette sammen noe på sparket? Det er det som kalles for Freestyle matlaging eller intuitiv matlaging om du vil. Da lager du mat på slump og tilsetter litt ettersom hva du føler for. 

Hva er Freestyle matlaging? 

Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, utifra det du har tilgjengelig,

Freestyle matlaging er ikke noe som erstatter oppskrifter, men som et supplement til oppskrifter fordi du må lære deg reglene før du kan bryte det effektivt. 

At du tørr å BYTTE ingredienser du ikke har i huset med noe du har tilgjengelig og tilsette ingredienser og smaker du tenker passer sammen. Den høyeste grad for freestyle matlaging er når du dekonstruerer en ingrediens, altså bruker en ingrediens til noe annet enn det den er tenkt til.

Hvis du er en Kjøkkenrebell som liker å lage mat på DIN måte så er din matlagingsmetode Freestyle matlaging. Du vil like å bare åpne opp kjøleskapet og ta “det, det, det og det” også sette sammen middagen, og etterhvert synes at det er lettere å lage mat uten oppskrift. Du kan lese mer om hvordan jeg gikk fra slavisk til freestyle matlaging nederst på siden.

Er Freestyle matlaging for de som ikke er kreative? 

Ja. jeg mener det. 

Men er det for deg? Det handler bare om at du er villig og tør å være fleksibel på kjøkkenet. Dette igjen, har mye med hvordan du opplever overgangen fra slavisk til freestyle matlaging. For hvis du bare slår sammen helt tilfeldig ingredienser og krysser fingrene for at middagen blir bra, kommer du til å bli skuffet. Og vips har du fått bekreftet hva du først trodde var sant, så du går tilbake til den gamle vanen, de gamle oppskriftene og rutinene. 

Freestyle matlaging er vanlig matlagings-metode som få snakker om 

Matlaging uten oppskrift er enklere enn du tror - bare at få snakker om det. For det må jo være mulig å lage mat uten oppskrift eller lage nye oppskrifter, når det finnes så mange varianter av en tomatsuppe? Noen er med vin, andre appelsin og eplejuice - når tomatsuppe i utgangspunkt bare er tomater og væske. Vann har bare blitt BYTTET ut med mer fancy ingredienser. Det betyr Freestyle matlaging er en vanlig matlaging-metode som få snakker om bare og derfor kan det virke nytt og ukjent. 

Eksempel

På bildet under er hovedingrediensen kokosmelk og fyllet.

Men det kunne for all del vært nuddelsuppe eller gryterett med ris ved siden av. Putter du i karri kan det bli karrigryte. Putter du i red curry paste kan det bli thai nuddelsuppe.

Eller dette?

Begge retter består av de samme ingrediensene (ris, karripulver, gulrot og kylling). Bare lagd på forskjellig måter.

Slik gjør du ingrediens-BYTTER.

Derfor er det vanskelig å bestemme hva du skal ha til middag

For mange valg 

Spørsmålet “Hva skal vi ha til middag?” gir for mange valgmuligheter. 

Når vi skal velge en middag veier vi ofte for og imot for å velge den beste løsningen. 

“Det tar for langt tid…”

“Nei, vi mangler dette og dette …”

“Men det har vi nettopp spist”

Da får du så mange valg at du ikke vet hva du skal velge. 

Vi tror det er bra med flere valgalternativer, men ER det det? Det gir en følelse av kontroll og frihet, men vi blir slitne av å måtte ta valg hele tiden. Det er jo derfor vi gjør ting på autopilot for å spare energi.

Her bør du begrense valgene, men det betyr ikke at du skal spise det samme hele tiden. 

Gjør det lettere for deg å velge. 

Når jeg skal finne ut hva jeg skal ha til middag velger jeg alltid en HOVEDINGREDIENS f.eks kjøtt, fisk eller noe fra spis-opp esken. F.eks mandag - kjøtt, tirsdag - egg osv. Da har jeg et knagg å henge på og det blir lettere å finne ingredienser som jeg kan spise det med, f.eks pasta (hvis det er det jeg har lyst på og har det hjemme). 

Nå lager jeg mat uten oppskrift, men hvis du følger oppskrifter har du begrenset hvilke oppskrift du har å velge - noe som gjør det lettere for deg. Fra nå kan du komme på en rett fra hukommelsen eller søke på f.eks kjøtt med pasta og se hva du får opp. 

Deretter må du enten finne enkle oppskrifter eller forenkle oppskrifter. Jeg pleier å ta en oppskrift som ser enkelt ut - og de ingrediensene jeg ikke har BYTTER jeg ut med andre ingredienser jeg har hjemme som ligner.  

Her har jeg lagt merke til at: Jo latere du er, jo mer fleksibel er du til å BYTTE ingredienser du ikke har med det du har tilgjengelig - for å slippe å handle. 

Så bare vær lat. 

Tenk at vi kaster masse mat fordi det ikke finnes oppskrift på akkurat det du har hjemme

Nei, jeg prøver ikke å vise pekefingeren. ⁣

⁣45,2 kg mat per pers per år går rett i søpla, fordi vi har blitt opplært til å følge oppskrifter slavisk helt siden barneskolen. 

Jeg tror vi har mer godt enn vondt av å løsrive oss fra oppskrifter. Hva tror du?