Derfor får du mange interessante kombinasjoner
Når du bare tar det du finner i kjøleskapet og lager en slags “resterett” - blir det ofte sært.
Problemet er ikke at du blander “masse rart”
Men fordi du kombinerer to eller flere karbohydrater, grønnsaker eller proteiner som ikke passer med hverandre.
Det er f.eks flere som har prøvd å slå sammen kjøtt og fisk og tenkt at “dette skal jeg aldri gjøre igjen”.
I stedet for å “bare gjøre noe”, bør du ha en viss anelse om hvilke ingredienser som passer sammen.
Og letteste måten er å lage en vri på oppskrifter vi i utgangspunkt tenker å lage.
For når du legger til og trekker fra ingredienser, skjønner du mer hvordan det påvirker retten. Og du får preferanse som du kan bygge videre på.
Første steget er å tilberede ingrediensene separert/hver for seg. Så når du har rester, har du rester av ferdig tilberedte ingredienser du kan putte oppi maten, der du føler passer best.
Da kan du eksperimentere litt hver dag, i stedet for å ha en kjip restemiddag mot slutten av uka.
Det er sånn du får brukt opp maten samtidig som du får prøvd noe nytt.
Slik setter du sammen en “resterett”, selv når kreativiteten ikke er på topp
Det hjelper ikke med resteapper og ChatGPT.
For det vil aldri finnes oppskrifter på AKKURAT det du har hjemme.
Så tenk heller på mat som klær 👚👖
For å få et antrekk må jeg kombinere plaggene. Hvert fall en eller annen overdel, underdel og undertøy.
Sånn er det med restematen også.
Du tar utgangspunkt i det du vil bruke opp, også fyller tallerkenen med de andre ingrediens-kategoriene: kjøtt/fisk, grønnsaker og karbohydrat fyll (potet, pasta, ris osv).
Uansett hva du velger, bør ingrediensene være med å skape en balanse i retten:
Metthet: så du holder deg mett i mer enn 1 time. → Ha nok proteiner og fett.
Farge: så det frister å spise. → Velg komplementære farger.
Smaken: så du ikke føler at det “mangler noe” i maten. → Balanser mellom grunnsmakene (søtt, salt, surt, bitter og unami)
Og for å gi maten et lite piff har jeg som regel en eller annen saus til. Sauser gjør det lettere å sette sammen middagen, så det blir en helhet i det. Det er litt sånn som å bruke accessorize til antrekket.
Så når du tenker mat på den måten blir matlaging ikke så skummelt. Det er ikke noe som heter “riktig” eller “feil”. Akkurat som klær.
Du må bare lage mat på DIN måte.
Slik setter du sammen middagen:
1 Velg en hovedingrediens (rester)
1a Bestem form på ingrediensen. Skal restematen skjæres, separeres eller gjøres noe med?
2 Bestem tilberedningsmetode og type rett. Det er sånn tradisjonell taco har blitt til tacopizza, tacosuppe og tacobaguett. Vurder om restematen skal brukes som topping, fyll eller base.
3 Finn ingredienser som passer til og gjør punkt 1a igjen. Vurder metthet og farge i retten.
4 Hvor mye av tallerkenen som skal bestå av hver ingrediens?
5 Bestem hvilke smaker du vil ha og HVOR du vil tilsette smak i maten. Og skal det være i form av saus, dressing, dipp eller skal det tilsettes i maten? Restematen gir ekstra smak i maten fordi det allerede er tilberedt en gang fra før. Vurder saltmengden deretter.
6 Visualiser sluttresultatet og tenk gjennom fremgangsmåten. Kan du bruke noe annet fra kjøleskapet også, tror du? Vurder og eksperimenter.
7 Sett i gang og HUSK å smake til maten underveis.
Lykke til.
Derfor tør du ikke å ta sjansen på hva som blir godt sammen
Det blir kaos oppi hodet når du prøver å blande masse forskjellig fra ulike retter.
For når du spiser mest etter oppskrift er det vanlig å tilberede alt i en kjele for å spare tid. Men har du rester da, blir det ekstra vanskelig å gjøre noe med det uten å spise det samme flere dager, fordi alle ingrediensene ligger blandet sammen.
Men om du tilbereder ingrediensene hver for seg, har du ferdig tilberedte ingredienser i kjøleskapet du kan putte i maten de neste dagene. Du putter i der du føler det passer best.
Kreativitet er ikke problemet, fleksibilitet er.
Vi holder bare fast på våre gamle mønster, fordi vi går i den vante hverdagen og gjør ting på autopilot. Vi utfordrer ikke de tradisjonelle reglene om hva som passer sammen. Å teste våre grenser.
Når du skal bruke restematen, kommer du over i en fase som kalles for creative discomfort. Her bør du stå i det og jobbe deg gjennom det. Når du synes noe høres rart ut, bør du prøve å se hvordan det kan “gå” - at DET kan bli godt. Det betyr ikke at du skal tvinge deg selv til å kombinere ingredienser du overhode høres sært ut, men å finne måter hva du kan gjøre for at du føler det er “innafor”.
Det kan både være en handling eller endring av tankegang.
Tenk at sushi er en ting? ris og majones, frukt med rå fisk og rogn. Høres rart ut, ikke sant?
eller så kan du legge til, eller trekke fra ingredienser - til du føler det er noe du kunne spist.
Gjør små endringer
Å bruke opp restematen handler ikke om å tørre å lage noe nytt og eksperimentere - å “bare” prøve deg frem. For når du eksperimenterer og bare “gjør noe” kan føles som om du mister all kontrollen på kjøkkenet - for du vet ikke om det kommer til å bli godt eller ikke. Men sånn trenger det ikke å være.
Jeg lager det samme eller noe lignende som jeg gjorde i går, bare at jeg BYTTER ingrediensene jeg har gått tom for, med det jeg har tilgjengelig.
Ellers BYTTER jeg ingrediensene jeg har til overs med noe annet jeg skulle ha brukt.
For når jeg gjør små ingrediens-BYTTER og lager noe som “ligner”, blir det lettere å se hvordan ingrediensene kan passe sammen.
En ny rett som ligner, kan neppe bli så dårlig, sant?
Det er lettere å putte i ekstra ingredienser i en rett du føler kan passe, enn å slå sammen det du finner i kjøleskapet til en slags “resterett” - for da kan det bli mange interessante kombinasjoner.
Jeg føler at jeg har mer kontroll og er mindre redd, selv om jeg til tider også blir usikker. Men terskelen er så lav og fallhøyden er ikke så høy - at jeg prøver meg hver eneste gang.
BYTT, BYTT, BYTT!
Freestyle matlaging. Hørt om det før?
Har du noen gang lurt på hvordan noen bare klarer å åpne kjøleskapet, og ta “det, det det og det” - også bare sette sammen noe på sparket? Det er det som kalles for Freestyle matlaging eller intuitiv matlaging om du vil. Da lager du mat på slump og tilsetter litt ettersom hva du føler for.
Hva er Freestyle matlaging?
Det handler om at du blir mer fleksibel med hva du lager, utifra det du har tilgjengelig,
Freestyle matlaging er ikke noe som erstatter oppskrifter, men som et supplement til oppskrifter fordi du må lære deg reglene før du kan bryte det effektivt.
At du tørr å BYTTE ingredienser du ikke har i huset med noe du har tilgjengelig og tilsette ingredienser og smaker du tenker passer sammen. Den høyeste grad for freestyle matlaging er når du dekonstruerer en ingrediens, altså bruker en ingrediens til noe annet enn det den er tenkt til.
Hvis du er en Kjøkkenrebell som liker å lage mat på DIN måte så er din matlagingsmetode Freestyle matlaging. Du vil like å bare åpne opp kjøleskapet og ta “det, det, det og det” også sette sammen middagen, og etterhvert synes at det er lettere å lage mat uten oppskrift. Du kan lese mer om hvordan jeg gikk fra slavisk til freestyle matlaging nederst på siden.
Er Freestyle matlaging for de som ikke er kreative?
Ja. jeg mener det.
Men er det for deg? Det handler bare om at du er villig og tør å være fleksibel på kjøkkenet. Dette igjen, har mye med hvordan du opplever overgangen fra slavisk til freestyle matlaging. For hvis du bare slår sammen helt tilfeldig ingredienser og krysser fingrene for at middagen blir bra, kommer du til å bli skuffet. Og vips har du fått bekreftet hva du først trodde var sant, så du går tilbake til den gamle vanen, de gamle oppskriftene og rutinene.
Freestyle matlaging er vanlig matlagings-metode som få snakker om
Matlaging uten oppskrift er enklere enn du tror - bare at få snakker om det. For det må jo være mulig å lage mat uten oppskrift eller lage nye oppskrifter, når det finnes så mange varianter av en tomatsuppe? Noen er med vin, andre appelsin og eplejuice - når tomatsuppe i utgangspunkt bare er tomater og væske. Vann har bare blitt BYTTET ut med mer fancy ingredienser. Det betyr Freestyle matlaging er en vanlig matlaging-metode som få snakker om bare og derfor kan det virke nytt og ukjent.
Eksempel
På bildet under er hovedingrediensen kokosmelk og fyllet.
Men det kunne for all del vært nuddelsuppe eller gryterett med ris ved siden av. Putter du i karri kan det bli karrigryte. Putter du i red curry paste kan det bli thai nuddelsuppe.
Eller dette?
Begge retter består av de samme ingrediensene (ris, karripulver, gulrot og kylling). Bare lagd på forskjellig måter.
Slik gjør du ingrediens-BYTTER.